Velkommen
til gården "Solstrand" Min far Karl Abraham Johansen ble født i 1885 i Ysteby, Kåfjord, mens min mor Anna Olufine Isaksen ble født i 1897 i Kvalvik, Lyngen. I mellomkrigstiden jobbet begge i Honningsvåg. ”Stor-Karl” som han som oftest ble kalt, drev som fisker og dørvakt, mens Anna jobbet på aldershjemmet og som husholderske hos lensmann With. Karl og Anna møttes her og giftet seg rundt 1930. De fikk først en dødfødt jente, før jeg ble født i 1935. Tre år senere kom min bror Johan Albert til verden. Karl drev fiske på båten M/K ”Ruttland” sammen med Rikard, Karl og Fredrik Angell fra Skorpa. Da 2. verdenskrig nærmet seg Norge våren 1940 reiste Angell-brødrene hjem da det ble ansett å være tryggere i Kvænangen enn i Honningsvåg. De ba Karl og Anna med sine to barn bli med. Karl hadde jo halvsøskene Johan og Sofie på Gammelgården på Skorpa og Ågesine i Indre Valan, takket derfor ja til tilbudet og reiste sørover med ”Ruttland”. Det var lite med plass, men turen gikk greit. Vi ble veldig godt mottatt av familien Angell på Skorpeneset, og der bodde vi til sensommeren 1940. Så flyttet vi til nedre Gammelgården hvor vi bodde til våren 1941. Karl og Anna fikk da en liten eiendom i Indre Valan av Peder Olaussen på Gammelgården (stefar til Karl sine halvsøsken). Eiendommen ble etter giverens ønske kalt ”Solstrand”, selv om Anna ville at den skulle hete ”Strandli”. Her satte de opp en tømmerbårstue i 1941 som Karl hentet fra Naviteidet. Den ble plassert der hvor det i dag er sol- og kaffeplass. De få husdyra hadde vi i en liten sjå like ved. Her bodde vi til i begynnelsen av november 1944, da tyskernes evakuering ble iverksatt. Da ble husdyra slakta og huset brent. Vi fikk gjemt noen få gjenstander under Falkeberget og tatt litt med oss. Vi vurderte faktisk å overvintre sammen med familien til Ågesine i en hule/kløft mellom Torveberget og Hamneklubben, men slo det heldigvis fra oss. Vi ble evakuert med en liten fiskeskøyte til Tromsø. Derfra ble vi ført med en større båt med navn M/K”Vårsild” til Lødingen, og videre til Laukvik i Lofoten med en mindre båt. Her bodde vi i en rorbu hos fiskekjøperen på stedet. Anna tok seg av vanlig husarbeid, noe som var veldig slitsomt da det var enkle arbeidsforhold. Jeg og min bror Johan gikk på skolen om dagen, mens jeg var barnepike og Johan skar fisketunger på fritiden. Min far Karl og Åge Hansen deltok en sesong i Lofotfiske sammen med Arthur Jørgensen fra Skjervøy. I tillegg arbeidet Karl litt på kaia hvor han blant annet lærte fiskere i Lofoten å spleise vaiere. Krigen var som kjent slutt 8.mai 1945, men vi ble i Laukvik til våren 1946. Anna hadde litt lyst å flytte til Harstad etter krigen, men Karl ville tilbake til Valan og slektningene sine for å fortsette oppbyggingen av et småbruk på ”Solstrand”. Vi ble da ført nordover til Kvænangen av Ingvald Rønning og fiskeskøyta M/K ”Nyegga”. Vi dro til Sandnes hvor vi fikk lov å bo inntil videre. Sandnesfamilien hadde returnert året før og hadde hentet materialer på Kvænangsfjellet. De hadde bygd både hus og naust, og i tillegg hadde de et stort militærtelt. Vi bodde i huset sammen med familien Sandnes, og de var fantastisk gjestfrie mot oss. Men det ble etter hvert på tide å bygge seg noe eget igjen på ”Solstrand”. Det ble først bygd et naust, og her bodde vi fra juni til november 1947. I enden av naustet hadde vi sauer og geiter, og jeg husker at vi fikk en av sauene fra Rogaland som vi kalte ”Gava”. Reisverket var fra restene etter den brente veitunnellen på Kvænangsfjellet, mens kledningen var av kassebord. Så stod bygging av hus for tur. Nikolai Sandnes var byggmesteren, mens sønnene Atle og Odd var med. De var flinke håndverkere og det ser vi spor av i dag. Da 1. etasjen på huset ble ferdig i november 1947 flyttet vi inn der. De 2-3 sauene og 2-3 geitene flyttet da inn i kjelleren, siden fjøsen ikke ble bygd før i 1948. I 1949 dro Karl til Birtavarre for å kjøpe materialer slik at 2. etasjen på huset kunne fullføres. I årene som fulgte drev Karl fiske i Kvænangen bl.a sammen med ”Sandneskaran”. Vi hadde 10-12 vinterfóra sauer, en vær, 3 geiter og 10-15 høns. I tillegg hadde vi flere katter og hunder. I 1950-årene var jeg i perioder barnepike i Tromsø, sommerjobb ”på høya” i Målselv, og var hushjelp i hos søstera til Emma Thommassen (Nanna) i Langsund på Ringvassøya. Her møtte jeg min første mann og vi giftet oss. Etter å ha bodd sammen i Valan ett år flyttet vi til Langsund i 1959 hvor vi bygde hus. Mine foreldre var imidlertid begynt å bli gamle, og særlig helsa til min far var svekket. De siste årene hadde de derfor heller ikke husdyr. Da det gikk et snøras i romjula 1962 som fylte yttergangen på huset med snø, var det slutt. De ble hentet med båt og flyttet til Langsund. Han fikk dessverre ikke leve lenge der og 9. februar 1963 døde han. De siste ordene han sa til meg var ”ta vare på huset i Valan”, en lovnad som jeg føler vi har klart å følge opp. Anna besøkte Valan flere ganger etter at de flyttet, men i 1973 ”satte hun igjen staven” der. Hun levde imidlertid helt fram til 1984.
|